Nevropsykologien bygger på forskning foretatt gjennom hele det 20. århundre, på forholdet mellom hjernen og atferd. Spesialområdet har egen spesialistsertifisering under kvalitetskontroll av Den Norske Psykologforening.
Nevropsykologi som fagfelt, supplerer undersøkelser foretatt av kliniske psykologer, nevrologer og spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Klinisk nevropsykologi kan også være et nyttig instrument, som på selvstendig grunnlag foretar diagnostikk og utredning av ulykkesbetingede hjerneskader og sykdomstilstander som medfører hjerneskade.
Resultatene fra utredningen kan brukes for planlegging av tiltak og rehabilitering etter skaden. Erstatningsmessige, trygdemedisinske konsekvenser kan også direkte utledes av nevropsykologiske utredning/testing. Vi som klilnikk utreder ikke saker hvor rettigheter til trygdeytelser skal vurderes.
Nevropsykologisk prøver måler ulike hjernefunksjoner ved at pasienten utfører standardiserte oppgaver. For å løse oppgavene må pasienten bruke bestemte hjernefunksjoner. Eksempler kan være funksjoner som hukommelse, konsentrasjon, språkfunksjon, motorikk og sansene . Flertallet av testene er standardiserte. Dette vil si at resultatene sammenlignes statistisk med en normalt fungerende gruppe som består av andre på samme alder, kjønn og med samme antall år utdanning. Vi foretar også statistiske sammenligninger mellom ulike funksjonsresultater hos den enkelte pasient.. Konklusjonen (valg av diagnose) baseres derfor på statistiske sannsynlighetsberegning. Vår lange erfaring viser høy grad av treffsikkerhet differensialdiagnostisk.
Etter undersøkelsen utledes således en funksjonsprofil over sterke og mindre sterke funksjoner hos den enkelte pasient. Resultatene sammenholdes med klinisk kunnskap og forskning om hvorvidt mønsteret kan være forenlig med hjerneskade eller en dysfunksjon i hjernen eks. som følge av en påført eller medfødt utviklingsforstyrrelse eks. ADHD/Høyt fungerende autisme. .
Nevropsykologiske prøver har vist seg følsomme for å fange opp og påvise lettere hjerneskader, som vanskelig har latt seg påvise ved tradisjonelle medisinske metoder Comptuter Tomografi (CT) eller Magnetresonans (MR), ElectroEncephaloGrafi (EEG).
Prøveresultatene måler hva den enkelte pasient makter i en situasjon hvor egne ferdigheter og evner må praktiseres. Derfor vil det avtegne seg om en lesjon etter hjerneskade ledsages av en funksjonssvikt og i hvor stor grad daglig/yrkeslivet faktisk hemmes av skaden.
